Historie

Håndverkerforeningen i Trondheim ble stiftet 21. februar 1847. I 1839 ble det ved lov forbudt å delta i laug, og selv om at mange av de tradisjonsrike laugene fortsatte å eksistere, så var det vanskelig å fremme laug i den offentlige debatten. Det var antakelig bakgrunnen for at Håndverkerforeningen ble etablert, og det var stor oppslutning fra byens håndverksmestere for å bli medlem av foreningen. Den første direksjonen, som ble ledet av kobberslager J.P Bye, og besto av menn fra fagene garver, gullsmed, snekker, farver og glassmester.

Helt fra starten var foreningen opptatt av fagopplæring og rekruttering. De som begynte som lærling hadde som regel svært begrenset med skolegang og foreningen engasjerte seg i søndagskolen – en skole som var etablert i 1803 for å gi undervisning til håndverkslærlinger. Foreningen ble etter hvert en meget sterk pådriver for modernisering av utdanningen og sto i spissen da Teknisk Aftenskole, Tegneskolen, Fagskolen og Lærlingeskolen ble etablert.

Håndverkerforeningen etablerte allerede i 1848 sin egen bank – Haandværkernes Sparekasse – med formål å gi medlemmene mindre driftslån. Banken ble drevet av, eller i nær tilknyting, til foreningen helt frem til 1905.

I 1862 ble Håndverkernes Understøttelseskasse etablert med formål å støtte ”trængende haandværkere, deres enker eller børn». Foreningen forvalter fremdeles Understøttelseskassen sammen med andre gaver og fond, men heldigvis er det ikke lenger nødvendig med denne form for støtte til håndverkere. Opp gjennom årene har mange av byens håndverksmestere testamentert gaver og opprettet legater med formål som skulle ivaretas av Håndverkerforeningen, men det meste hadde statutter som gjorde at pengene kunne benyttes i forbindelse med byggingen av Aldersboligen i 1929.

Etter 50 år med innsamling av penger ble Haandværkenes Aldershjem, med 24 leiligheter, tatt i bruk i 1929. Huset ble regulert inn i sykehusområdet på 1970-tallet og hus og tomt ble overtatt av fylkeskommunen på 80-tallet og salgssummen muliggjorde byggingen av dagens Håndverker’n. Aldersboligen og Håndverkerforeningen flyttet inn i dagens Håndverker’n i mai 1997 der det er 8 leiligheter som hovedsakelig skal leies ut til foreningens eldre, samtidig som Håndverkerforeningen har sine flotte møte- og selskapslokaler i huset i Vår Frues strete 9.

Så tidlig som rundt 1870 foresto Håndverkerforeningen oppgaven med tildeling av svennebrev, etter hvert også håndverksbrev, og ritualet som er grunnlaget for dagens seremoni ble lagt allerede de første årene etter dette.

Foreningen leide lokaler på ulike steder de første årene. Foreningen utviklet seg tidlig til å bli en form for herreklubb med et aktivt klubbliv med servering av mat og drikke, og mange av foreningens medlemmer hadde sitt andre hjem i foreningens lokaler.

Da foreningen kunne feire sitt 25-årsjubileum i 1872 flyttet de inn i eget hus på hjørnet av Søndre gate og Brattørgata. Etter sammenslutningen med Trondheim Borgerlige Klub i 1891 flyttet foreningen til Borgerklubben på hjørnet av Kjøpmannsgata og Erling Skakkes gate. Dette huset ble rammet av 2 branner i 1899 og det gjorde at foreningen kunne bygge sitt eget, prektige bygg på branntomta og foreningen flyttet inn i det som mange fremdeles kaller Håndverkeren i 1902. Håndverkeren ved Gamle Bybro ble foreningens lokaler frem til 1971 da aktiviteten både i foreningen og foreningens lokaler ikke lenger kunne forsvare kostnader for drift og vedlikehold og huset ble da solgt.

Håndverkerforeningen har hatt sekretariat nesten helt fra etableringen; delvis ved leid sekretariat hos advokater og næringsorganisasjoner, men også i perioder har det vært ansatt egen direktør for foreningen. Dagens sekretariat, med egen direktør, ble etablert i 1992 og foreningen er i dag samlokalisert med laug og opplæringskontor i Fossegrenda.

Selv om at Håndverkerforeningen i Trondheim i 1880-årene var en av initiativtakerne til å etablere Den Norske Fellesforening for Haandværk og Industri, har foreningen aldri vært en del av en landsomfattende organisasjon. Foreningen har hatt et nært samarbeid med Fellesforeningen – senere omdøpt til Norges Håndverkerforbund – helt til 1986 da NH ble en del av NHO. I en periode på 1970-tallet ble det opprettet fylkesforeninger for Håndverkerforbundet som i denne perioden kjøpte sekretariatstjenester fra Håndverkerforeningen.

Etter at laugene igjen ble tillatt på 1880-tallet innførte de fleste laug i Trondheim en forpliktelse til å være medlem av Håndverkerforeningen – for å bli medlem av et laug måtte det også tegnes medlemskap i Håndverkerforeningen. Dette gjorde at de fleste aktive håndverkerne var medlem av Håndverkerforeningen som fremsto som et sterkt talerør for en samlet håndverksnæring i regionen. Etter at laugene fra rundt 1980 en etter en opphevet denne gjensidigheten ble det ikke lenger like lett å rekruttere nye medlemmer, og selv om Håndverkerforeningen fremdeles er det viktigste talerøret for næringen, er det mange bedrifter som velger å stå utenfor fellesskapet som foreningen representer.